{"id":223,"date":"2026-03-05T21:12:36","date_gmt":"2026-03-05T21:12:36","guid":{"rendered":"https:\/\/action-research.online\/?p=223"},"modified":"2026-03-17T18:34:08","modified_gmt":"2026-03-17T18:34:08","slug":"the-wri-project-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/action-research.online\/nb\/the-wri-project-2026\/","title":{"rendered":"WRI-prosjektet 2026"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Ragnar Hertzberg N\u00e6ss:<br><strong>Prosjektet \u00abArbeidsmilj\u00f8 og arbeidstakerbeskyttelse\u00bb 1973-74 ved Arbeidsforskningsinstituttet (forel\u00f8pig versjon, fordi Jan Irgens Karlsen og St\u00e5le Seierstad ogs\u00e5 var deltakere og skulle gi sine kommentarer og versjoner).<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Innhold<\/strong><br>       1. preludium 2<br>       2. Samfunnsmessig og politisk bakgrunn for prosjektet. 3<\/p>\n\n\n\n<ol start=\"3\" class=\"wp-block-list\">\n<li>Prosjektet slik det var tenkt. 3<br>3.1. Den politiske utviklingen og dens implikasjoner for hvordan vi snakker om arbeidsmilj\u00f8.<br>5<\/li>\n\n\n\n<li>Kommentarer til regjeringens forord til forslaget om en ny lov 6<br>5. Det reelle arbeidet for oss fem, hvordan vi fordelte oppgavene mellom oss, spenningene inne i<br>gruppe. 7<\/li>\n\n\n\n<li>Beskrivelse av og kommentarer til den resulterende prosjektrapporten. 9<br>6.1. Beskrivelse 9<br>6.2. Noen eksempler p\u00e5 selskaper, konstruert for \u00e5 gi et generelt bilde. 10<br>6.3. Forutsetninger og forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. 11<br>6.4. Den formelle organiseringen av arbeidsmilj\u00f8aktiviteten. 12<br>6.5. Radikale forslag og grensene for deres radikalitet. 13<br>6.6. Hva med bedriftslegen? 14<br>6.7. Er det mulig \u00e5 m\u00e5le de interaktive resultatene av sv\u00e6rt forskjellige problemstillinger? 14<\/li>\n\n\n\n<li>Oppf\u00f8lging av Prosjekt 15<br>7.1. WRIs spesielle bidrag: punkt 12 15<br>7.2 Mitt eget bidrag til implementering og oppf\u00f8lging av loven 16<\/li>\n\n\n\n<li>Oppsummering. 17<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>1.preludium<\/strong><br>I denne artikkelen gir jeg et bredt bilde av WRI-prosjektet fra 1973-75 om arbeidstakersvern mot fysiske, psykiske og sosiale belastninger p\u00e5 arbeidsplassen. Muntlig kalt \u2019Verneprosjektet\u00ab 1. .<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>2. Prosjektets samfunnsmessige og politiske bakgrunn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Mot slutten av 1960-\u00e5rene tok deler av den skandinaviske sosialdemokratiske bevegelsen en sving mot venstre. Dette ble delvis utl\u00f8st av en gjenopplivning av de generelle sosialistiske ideene som hadde v\u00e6rt dominerende siden den vestlige arbeiderbevegelsens opprinnelse, men i tillegg til disse generelle tendensene spilte ogs\u00e5 en ny vektlegging av arbeidsmilj\u00f8et en rolle.Streiken i den svenske gruven i Kiruna (LKAB) fra 9. desember 1969 til 4. februar 1970 vakte stor oppmerksomhet og viste en rekke trekk som preget den kommende radikaliseringen av venstrepartiene som fant sted p\u00e5 70-tallet i Norge. De foreg\u00e5ende ti \u00e5rene med rasjonalisering hadde f\u00f8rt til en produktivitets\u00f8kning p\u00e5 rundt 260% i LKAB Kiruna sammenlignet med situasjonen ti \u00e5r tidligere, men l\u00f8nningene hadde bare \u00f8kt med 68% i samme periode. Arbeidssituasjonen var ogs\u00e5 preget av st\u00f8y, gasser, psykisk stress og \u00f8kt fysisk belastning 2. Det menneskelige aspektet ved arbeidsbelastningen ble karakterisert av en mye sitert arbeider som ganske enkelt sa: \u00abVi er ikke maskiner!\u00bb. Mennesker trenger tilfredsstillelse, variasjon, respekt og h\u00e5p om en bedre fremtid \u2013 alle disse faktorene ble vektlagt i de norske prosjektene for industridemokrati 3. Streiken var \u00abulovlig\u00bb i den forstand at den ikke var godkjent av de \u00f8verste leddene i de svenske fagforeningene. Det var den f\u00f8rste av de \u00bbusanktionerte og ville\u00bb streikene som preget 70-tallet i Skandinavia. Kiruna-streiken skapte en sympatibevegelse i fagforeningene over hele Skandinavia, og det norske Arbeiderpartiet, som da satt i regjering, inns\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsmilj\u00f8 m\u00e5tte tas opp som et sentralt anliggende.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>3. Prosjektet slik det er tenkt.<\/strong><br>WRI ble i 1973 bedt om \u00e5 unders\u00f8ke situasjonen i norsk arbeidsliv med hensyn til arbeidsmilj\u00f8, og Arbeidstilsynet valgte ut bedrifter de foreslo kunne danne det empiriske grunnlaget. Vi ble ogs\u00e5 bedt om \u00e5 gi r\u00e5d om hvordan arbeidet kunne organiseres for \u00e5 bedre forholdene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 instituttet var jeg en av fem forskere som p\u00e5tok seg oppgaven med \u00e5 realisere prosjektet. De andre var Jan Irgens Karlsen, \u00d8yvind Ryste, St\u00e5le Seierstad og Bj\u00f8rg Aase S\u00f8rensen. Prosjektet ble initiert med planlegging tidlig i 1973 og avsluttet med publisering av boken \u00abArbeidsmilj\u00f8 og vernearbeid\u00bb v\u00e5ren 1975.<sub><sup> 4 <\/sup><\/sub>.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Prosjektets omfang og dets forslag ble betydelig utvidet sammenlignet med den eksisterende lovgivningen, Arbeidsvernsloven, opprinnelig vedtatt i 1892. Den hadde blitt bevart i sin opprinnelige form med f\u00e5 endringer og hadde blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig og utdatert i de f\u00f8lgende \u00e5rene frem til krisen p\u00e5 70-tallet. Men den gjennomgikk noen forbedringer i f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet.<br>Etter at selve prosjektet ble avsluttet med publisering av rapporten i 1975, deltok WRI i utforming av en ny lov om de sosiale og psykologiske aspektene ved arbeidsmilj\u00f8et. Dette kulminerte i \u00abparagraf 12\u00bb som omhandler psykososialt arbeidsmilj\u00f8. Innholdet var i stor grad basert p\u00e5 ideer fra WRI-prosjektene p\u00e5 60-tallet. De psykososiale arbeidsmilj\u00f8problemene ble imidlertid ikke tatt opp i noen vesentlig grad i v\u00e5rt prosjekt. Loven ble fulgt opp med kurs for de nyetablerte \u00abverneombudene\u00bb 5, tillitsvalgte valgt av arbeidstakerne for \u00e5 registrere teknologi, arbeidspraksis og prosedyrer som direkte eller indirekte kunne utgj\u00f8re en fare for arbeidsmilj\u00f8et og for\u00e5rsake sykdom eller ulykker. Jeg deltok i dette og holdt rundt 20-30 \u00abhelgekurs\u00bb om \u00abparagraf 12\u00bb i ulike deler av Norge i \u00e5rene 1978-1982, alts\u00e5 kurs med \u00abverneombud\u00bb fra 10-15 bedrifter. Jeg inkluderer noen ord om dette her. Kursene besto i presentasjon av \u00abparagraf 12\u00bb, diskusjon av dens anvendelse i praksis, og forslag til hvordan man skulle h\u00e5ndtere problemstillingene i de ulike bedriftene, rundt 10-15 i hvert \u00abhelgeseminar\u00bb. Presentasjonen ble etterfulgt av diskusjon i gruppen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Tidlig p\u00e5 1980-tallet rant dette arbeidet ut i sanden, ettersom det politiske klimaet, ogs\u00e5 i Arbeiderpartiet, dreide mot h\u00f8yre, og drivkraften fra fagforeningene ble svekket.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>3.1. Den politiske utviklingen og dens implikasjoner for hvordan vi snakker om arbeidsmilj\u00f8.<\/strong><br>Den \u00abbrede venstresiden\u00bb i Norge, det vil si Kommunistpartiet og det nyere partiet Sosialistisk Folkeparti (SF), mente at arbeiderbevegelsen med sine sosialdemokratiske regjeringer i etterkrigstidens Norge hadde sviktet i \u00e5 tilby et trygt og sunt arbeidsmilj\u00f8. I prosjektet m\u00f8tte vi noen av fagforeningsfolkene som hadde angrepet gjeldende arbeidsmilj\u00f8praksis med harde ord. Ved Akers Mek. skipsverft intervjuet vi hovedverneombudet Christensen, som senere i 1974 holdt et innlegg i Studentsamfunnet i Oslo med tittelen \u00abDet langsomme mordet\u2019, om milj\u00f8farer i det norske arbeidslivet. Dette var ogs\u00e5 tiden da en leder i Jern og Metall Oslo fagforening offentlig sa at \u2019Vi trenger en revolusjon\u00ab. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I de store kjemiske og metalliske fabrikkene p\u00e5 Vestlandet m\u00f8tte vi verneombud som sa ting som \u00abDe sier kjemikaliene ikke er farlige, men vi ser at veggene forfaller i produksjonshallen. S\u00e5 hva med oss?\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Hovedinntrykket fra de 45 firmaene var imidlertid at det fantes personell, b\u00e5de blant arbeidere og ledelse, som i prinsippet tok tak i arbeidsmilj\u00f8problemer, men som i praksis tok tak i sv\u00e6rt f\u00e5 av de \u00e5penbare temaene som lovgivning og forskning foreslo. Det var selvsagt ogs\u00e5 unntak. Jeg husker Bj\u00f8rg Aase S\u00f8rensen lagde<br>bemerkningen etter et bes\u00f8k p\u00e5 et lite trykkeri p\u00e5 landsbygda med en plettfri arbeidsmilj\u00f8politikk: \u00abSjefen hadde polert hele arbeidsplassen s\u00e5 den skinte som en juvel! Og s\u00e5 polerte han arbe.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Den kritiske bevisstheten p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 om de menneskelige kostnadene ved effektiv og lukrativ produksjon gjorde seg dermed gjeldende i prosjektet v\u00e5rt, og p\u00e5virket selve prosjektet b\u00e5de med hensyn til forskningssp\u00f8rsm\u00e5l og personlige reaksjoner og relasjoner. Vi ville v\u00e6re uenige p\u00e5 mange punkter, men klarte \u00e5 jobbe sammen ganske harmonisk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>4. Kommentarer til regjeringens forord til forslaget om en ny lov<\/strong><br>I proposisjonen nr. 3 for 1975\u201376 \u00abOm lov om arbeidervern og arbeidsmilj\u00f8, m.v.\u00bb (Ot.prp. nr. 3, 1975\u201376) heter det klart at sp\u00f8rsm\u00e5let har en politisk natur:<br>           En rekke organer har uttrykt kritikk mot m\u00e5let om \u2018fullstendig sikkerhet\u2019 som lovens form\u00e5l. Innvendingene gjelder stort sett at m\u00e5let er urealistisk, og at det ikke kan v\u00e6re riktig \u00e5 sette m\u00e5l som aldri kan oppn\u00e5s. Imidlertid er det store flertallet av h\u00f8ringsinstanser enige om at \u2018fullstendig sikkerhet\u2019 b\u00f8r v\u00e6re det ideelle m\u00e5let som etterstrebes i vernearbeid og milj\u00f8arbeid. Noen av dem argumenterer imidlertid for at dette ikke b\u00f8r lovfestes. Norsk Arbeidsgiverforening uttaler at de er enige i et slikt prinsipielt utgangspunkt, forutsatt at det klargj\u00f8res at det gjelder et ideelt m\u00e5l som dessverre aldri kan n\u00e5s fullt ut s\u00e5 lenge det overhodet skal finne sted menneskelig virksomhet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>P\u00e5 en m\u00e5te viser denne passasjen en av de mest generelle problematikkene vi st\u00f8tte p\u00e5 i prosjektarbeidet v\u00e5rt. B\u00f8r man strekke seg etter det som er ideelt og kanskje umulig \u00e5 oppn\u00e5 i praksis, eller b\u00f8r man akseptere den ufullkommenheten som finnes i den virkelige verden? Men i det sosialdemokratiske og borgerlige sinn er verdens iboende ufullkommenhet et viktig aksiom. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 1977 stemte alle h\u00f8yrepartiene p\u00e5 Stortinget mot loven i sin helhet, og argumenterte for at denne loven foreslo fullstendig urealistiske m\u00e5l, og at arbeidsgiverne ikke kunne st\u00f8tte den fordi den kunne resultere i juridiske krav som de aldri kunne innfri, og som dessuten var fullstendig uforutsigbare. For arbeiderbevegelsen derimot, er dette sp\u00f8rsm\u00e5let om livskvalitet i jobben de faktisk har, inkludert \u00e5 unng\u00e5 sykdom eller til og med d\u00f8d, en jobb som de i mange tilfeller m\u00e5 ha for \u00e5 kunne fors\u00f8rge seg selv og sin familie p\u00e5 en m\u00e5te som er i tr\u00e5d med menneskelige krav. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeiderne har et insentiv til \u00e5 be om \u2013 ja, til og med kreve og kjempe for \u2013 realiseringen av de umulige m\u00e5lene \u2013 mens arbeidsgiverne tenker p\u00e5 sine egne behov, firmaets overlevelse, og \u2013 av ulike andre grunner \u2013 tilgang<br>verdenssynet deres med en resignasjon over at visse m\u00e5l kanskje ikke kan n\u00e5s i praksis.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>5. Det faktiske arbeidet til oss fem, hvordan vi fordelte oppgavene mellom oss, spenningene innad i gruppen.<\/strong><br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De fem satte seg ned v\u00e5ren 1973 for \u00e5 planlegge arbeidet. Jeg.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>I mine notater i dagb\u00f8kene mine p\u00e5 den tiden nevner jeg diskusjonene v\u00e5re om metodiske avklaringer p\u00e5 skillet mellom \u00abrepresentative og analytiske utvalg\u00bb. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jeg selv, som ikke er.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jeg samlet inn en rekke av de mindre og st\u00f8rre forslagene fra arbeiderne for \u00e5 forbedre forholdene, enten det var installasjon av ventilasjon i produksjonslokaler, sikring av en maskin mot mulige farer for arbeiderne, sikring av at<br>stiger og gangveier b\u00f8r v\u00e6re fri for glatt is om vinteren, sette opp plakater som minner andre om mulige farer, f\u00e5 bedre muligheter til \u00e5 for.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Veldig snart delte vi oss i to uenige grupper, hovedsakelig ang\u00e5ende hvilket spr\u00e5k vi skulle bruke i skrift om problemer vi registrerte i firmaene. Bj\u00f8rg Aase og jeg, etter henne, lagde skisser av \u2013 eller kunngjorde \u2013 tekster for den kommende rapporten \u2013 der vi brukte sterke nedsettende beskrivelser som \u00abklart utilfredsstillende\u00bb, \u00abskandal\u00f8st\u00bb, \u00abd\u00e5rlig\u00bb, til og med \u00abfryktelig\u00bb, mens St\u00e5le, \u00d8yvind og Jan foretrakk mykere ord som \u00abikke tilfredsstillende\u00bb, \u00abnoe problematisk\u00bb, \u00abmindre bra\u00bb, \u00abikke n\u00f8dvendigvis adekvat\u00bb og lignende. S\u00e5 vidt jeg husker, fortsatte disse tilbakevendende uenighetene gjennom hele<br>forskningsperiode.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">St\u00e5le Seierstad 7, en av de tre gjenlevende forskerne som var aktive i 1973-prosjektet, husker 8 en hendelse under arbeidet v\u00e5rt. Vi fem diskuterte i et rom i et av de 45 firmaene som inngikk i utvalget v\u00e5rt da direkt\u00f8ren for firmaet plutselig kom inn og spurte \u00abhvem er prosjektlederen?\u00bb. Men ved WRI p\u00e5 dette tidspunktet hadde vi tydeligvis aldri prosjektledere, mens i andre prosjekter i Norge i 2026 tror jeg det f\u00f8les naturlig \u2013 til og med p\u00e5tvungent \u2013 \u00e5 ha en prosjektleder.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Betraktninger som dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at St\u00e5le og Jan b\u00f8r komme med egne kommentarer og presentere kommentarene sine i denne rapporten, tydelig merket som s\u00e5dan.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">6. <strong>Beskrivelse av og kommentarer til den resulterende prosjektrapporten.<\/strong><br><strong>6.1. Beskrivelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Rapporten har 168 sider og 23 kapitler. De statistiske tabellene dekker 37 firmaer, mens det totale antallet firmaer som ble bes\u00f8kt var 45.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I introduksjonen forklares det at v\u00e5r direkt\u00f8r Bj\u00f8rn Gustavsen utarbeidet en formulering av et form\u00e5l for \u00abArbeidsmilj\u00f8forskning\u00bb ved WRI, som delvis fokuserte p\u00e5 \u00abanalyse av organisasjons- og beslutningsstruktur og hvordan det p\u00e5virker effektiviteten av denne aktiviteten, b\u00e5de med hensyn til den generelle ledelsen av firmaet og for forholdene i den daglige virksomheten for \u00e5 forbedre arbeidsmilj\u00f8et\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Forordet starter med ordene \u00abDen unders\u00f8kelsen vi presenterer her har vel f\u00f8rst og fremst sin bakgrunn i den \u00f8kende opptatthet av arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l vi har kunnet observere de siste \u00e5ra\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>S\u00e5 vidt jeg husker skrev Jan Irgens Karlsen og St\u00e5le Seierstad nesten hele rapporten. Jeg tror jeg skrev noen linjer, men er ikke sikker. Bj\u00f8rg Aase, som med meg representerte \u00abopposisjonen\u00bb \u2013 mer om dette senere \u2013 skrev muligens ogs\u00e5 deler av rapporten, men det er jeg ikke sikker p\u00e5. Jeg husker de lange \u00f8ktene som de to satt sammen for \u00e5 ferdigstille teksten, og av og til rapporterte til \u00d8yvind, Bj\u00f8rg Aase, meg, og de andre.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Det forklares at WRI vur. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De to andre instituttene ved dav\u00e6rende AFI takkes for bistand med \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet. Jeg husker Tor Nordseth, direkt\u00f8r for institutt for yrkeshygiene, kom til oss tidlig i 1973 og hold. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det informeres om at utvalget av virksomheter ikke er representativt i statistisk forstand, og at Arbeidstilsynet hadde valgt ut \u2013 foresl\u00e5tt \u2013 virksomheter vi skulle unders\u00f8ke for \u00e5 sikre en blanding av st\u00f8rre og mindre foretak, gamle og nye, ulike bransjer og \u00abgode og mindre gode\u00bb virksomheter.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>6.2 Noen eksempler fra foretak, konstruert for \u00e5 gi et generelt bilde.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hovedteksten starter med syv sider som inneholder fem konstruerte \u00abeksempler p\u00e5 firmaer\u00bb som gir et bilde av typiske former for arbeidsmilj\u00f8problemer innenfor rammen av generelle kjennetegn ved firmaene. P\u00e5 en m\u00e5te omfatter og fremkaller disse syv sidene alle v\u00e5re emosjonelle reaksjoner under prosjektet. I \u00abfirma A\u00bb m\u00f8ter vi umiddelbart en av de akutte motsetningene i proletarlivet: \u00abdet eneste firmaet i omr\u00e5det\u00bb. Milj\u00f8et er d\u00e5rlig og l\u00f8nnen er elendig, men hvis du flytter til byen, flytter du bort fra hjemmet ditt, dine slektninger, dine barndomsminner.... Men i neste avsnitt legger vi merke til<br>f\u00e5r vite at alle i firma A bed\u00f8mmer stedet h\u00f8yt: det er variasjon i arbeidet, folk er vennlige mot hverandre, sjefen er god.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det viser motsetningene i arbeidslivet. Det gode, \u00abdet mindre gode\u00bb og \u00abdet forferdelige\u00bb er kombinert p\u00e5 \u00e9n arbeidsplass.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Beskrivelsen av \u00abfirma B\u00bb er mye lengre og inneholder nesten bare lovprising av en effektiv organisasjon n\u00e5r det gjelder arbeidet med \u00e5 ivareta og forbedre arbeidsmilj\u00f8et. Den starter med kommentaren: \u00abDet er et verft kjent for sitt gode h\u00e5ndverk\u00bb som \u00ableverer til rett tid\u00bb og \u00abtar fatt p\u00e5 nye produksjonstyper\u00bb. Teksten kommenterer deretter den generelle utviklingen av<br>teknikker i moderne skipbygging, noe som antyder en fragmentering av det tradisjonelle solide h\u00e5ndverket blant de ansatte, og som f\u00f8rer til betydelige problemer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Det bemerkes at \u00abDen gode \u00f8konomiske situasjonen i firmaet har f\u00f8rt til en mer omfattende praksis i arbeidet med sikkerhet og andre deler av innsatsen for \u00e5 bedre arbeidsmilj\u00f8et\u00bb. Det sies at fagforeningen er s\u00e5 aktiv i arbeidet for bedre arbeid<br>milj\u00f8 og ulykkesforebygging at det er \u00abnesten for mye\u00bb, at fagforeningen nesten er like aktiv som ledelsen som selvf\u00f8lgelig til syvende og sist har det formelle ansvaret.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Teksten n\u00e6rmer seg det politiserte spr\u00e5ket til kapitaleierne om \u00abhvor langt vi har kommet i Norge med \u00e5 skape et mye bedre samfunn for alle\u00bb. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Imidlertid avslutter rapporten denne beskrivelsen med en advarsel om at \u00ablikevel kan du ikke alltid v\u00e6re trygg som arbeider. Det er fremdeles nye oppgaver som skal utf\u00f8res, problemer som skal overvinnes.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I kontrast beskrives firma C med en slags \u00abhelvete p\u00e5 jord\u00bb-beskrivelse. Det \u00abchaplinske\u00bb monotone arbeidet med sine \u00abtunge og meningsl\u00f8se operasjoner\u00bb, de \u00abgamle og st\u00f8vete\u00bb lokalene, akkordl\u00f8nnssystemet som betyr at alle m\u00e5 anstrenge seg maksimalt for \u00e5 sikre en anstendig l\u00f8nn.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeidet med \u00e5 bedre milj\u00f8et besto hovedsakelig av plakater p\u00e5 veggene for \u00e5 \u00abhuske sikkerhet\u00bb og \u00abta vare p\u00e5 arbeidskameratene\u00bb. Og det var ingen aktivitet for \u00e5 protestere mot forholdene, bortsett fra \u00ab\u00e9n mann\u00bb som som \u00abverneombud\u00bb tok opp de ulike problemstillingene, men blir hindret av ledere og styring. Det formelt p\u00e5krevde \u00abverne\u00bb-personalet var der, men ingen effekter av arbeidet deres var p\u00e5viselige i firmaet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Det er en h\u00f8y grad av sykefrav\u00e6r, mange av arbeiderne bor langt unna og reiser bare hjem i helgene, gjennomtrekken i arbeidsstokken er h\u00f8y, arbeidsmilj\u00f8et er farlig.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De resterende to konstruerte tilfellene illustrerer ytterligere variasjoner i arbeidsmilj\u00f8et og innsatsen for \u00e5 forbedre det.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>6.3. Forutsetninger og forskningssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Unders\u00f8kelser av arbeidsmilj\u00f8 har et helseperspektiv, og helse er knyttet til en rekke faktorer. Det ble bemerket at helsen tydeligvis hadde v\u00e6rt sviktende i den norske befolkningen i noen \u00e5r, og det ble observert at antallet personer som permanent forlot arbeidslivet av helsemessige \u00e5rsaker vokser, at det var en reduksjon i levealder for menn, og visse problemer for eldre ansatte. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig ble disse faktaene vurdert p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te. Summen av \u00e5rsaker som p\u00e5virker helsen blir unders\u00f8kt. For eksempel, hvis en bedrift f\u00f8lger en policy om \u00e5 fastsl\u00e5 at niv\u00e5et av potensielt farlige stoffer \u00e9n etter \u00e9n er<br>tilfredsstillende dette er utilstrekkelig med mindre man unders\u00f8ker den kombinerte effekten av alle substanser. Bortsett fra dette m\u00e5 m\u00e5ten arbeidet er organisert p\u00e5 antas \u00e5 ha en effekt p\u00e5 velv\u00e6re og helse. Videre er det viktig \u00e5 unders\u00f8ke organiseringen av det interne arbeidet med sikte p\u00e5 \u00e5 oppdage, analysere og bedre gitt mulig farlige trekk i firmaet.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det ble bemerket at det var umulig for oss \u00e5 \u201cm\u00e5le\u201d alle disse \u00e5rsakene og deres effekter. Vi m\u00e5tte ty til utsagnene fra de involverte, hovedsakelig de som hadde en forpliktelse til \u00e5 ta seg av arbeidsmilj\u00f8et, men ogs\u00e5 det lokale fagforeningslaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Videre ble det analysert hvordan de generelle karakteristikkene til et gitt firma p\u00e5virket kvaliteten p\u00e5 arbeidet med hensyn til forbedring av arbeidet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kapittelet avsluttes med en formaning om at utvalget v\u00e5rt ikke er statistisk representativt, men at mulighetene for \u00e5 si 1) hvorfor aktiviteten i arbeidsmilj\u00f8et ga bedre resultater i noen firmaer enn i andre, og 2) hva som var de vanligere problemene man m\u00e5tte m\u00f8te for \u00e5 bedre forholdene, var ganske gode og kunne brukes av norske firmaer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>6.4. Den formelle organisasjonen av arbeidsmilj\u00f8arbeidet.<\/strong><br>Ideen om at lederen og arbeiderne er forpliktet til \u00e5 samarbeide i arbeidet med \u00e5 forbedre arbeidsforholdene ble lov i 1956. Dette samarbeidet ble ansett som n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utf\u00f8re arbeidet. Et tegn p\u00e5 arbeidets prioritet og betydning var da Arbeidstilsynet ble en statlig forpliktelse, ikke en kommunal som tidligere. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Apparatet som kreves ved lov: valg av verneombud, b\u00e5de de lokale i en gitt seksjon og hovedverneombud, og videre et verneutvalg med representanter fra b\u00e5de arbeidstaker- og ledelsessiden.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>N\u00e5r man ser p\u00e5 grunnforutsetningene for lovgivningen og de organisatoriske aspektene ved arbeidet for et bedre arbeidsmilj\u00f8, sl\u00e5r det meg at det er innebygde motsetninger i dette, og at vi som forfattere ikke brukte v\u00e5r rolle som \u201cforskere\u201d til \u00e5 diskutere disse motsetningene. Kanskje ikke prim\u00e6rt for \u00e5 tvile p\u00e5 lovgivningens mulighet til \u00e5 p\u00e5virke levek\u00e5rene i en privat virksomhet, hvor nesten alle tiltak for \u00e5 forbedre arbeidernes helse- og sikkerhetssituasjon inneb\u00e6rer ekstra kostnader for virksomheten, men heller for \u00e5 diskutere effekten av denne betingelsen mer generelt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Hvordan er det mulig \u00e5 lovfeste at partnere med ulike og p\u00e5 mange m\u00e5ter motstridende interesser skal samarbeide til beste for en av partene?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Under de seks sidene i dette underkapittelet er Arbeidstilsynet ikke nevnt. Dette er overraskende, siden det er et av virkemidlene den offisielle maskinen har for \u00e5 h\u00e5ndheve loven. Arbeidstilsynets ansvarsomr\u00e5de er ganske vidt i dag. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I ettertid er det fristende \u00e5 tenke at kapitlet om den formelle organisasjonen av juridiske krav p\u00e5 arbeidsplassene kunne ha g\u00e5tt litt dypere inn i mer gener.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Teksten kunne ogs\u00e5 ha beskrevet Arbeidstilsynet mer detaljert og diskutert det sammen med andre statlige kontrollmekanismer. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette ber\u00f8rer igjen Arbeidstilsynets rolle. Men det sies sv\u00e6rt lite om Arbeidstilsynets rolle og hvordan den kan styrkes<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>6.5. Radikale forslag og grenser for deres radikalitet.<\/strong><br>Det bemerkes at forslag er av to slag: problemtyper som loven m\u00e5 adressere og p\u00e5 den annen side rimelige krav til kvalitet p\u00e5 arbeidsforholdene<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">-Loven m\u00e5 forholde seg til summen av ulemper (plager), ikke standarder for hver enkelt av dem.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ved gjenlesing av rapporten i dag, ble jeg overrasket over hvor radikale forslagene fra v\u00e5r forskningsgruppe var, i praksis tror jeg, de fra St\u00e5le og Jan. Men her, som \u201cforskning\u201d, kunne man kanskje ha tilf\u00f8yd noen bemerkninger om motsetningen mellom et produksjonsapparat som opererer i et marked der akt\u00f8rene m\u00e5 minimere kostnader, inkludert kostnader til tiltak som reduserer problemene for arbeidernes helse og velv\u00e6re, for \u00e5 maksimere profitt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Men boken ender p\u00e5 den siste siden med diskusjon av sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00f8yaktige m\u00e5linger av problemene. Tilsynelatende skrevet av St\u00e5le, er den siste siden dedikert til diskusjon av den statistiske p\u00e5liteligheten av v\u00e5re resultater ang\u00e5ende arbeidsmengde, i mindre grad diskusjon av mulige nye faktorer bak enda mer effektivt arbeid til bedre forhold. Etter mitt syn reflekterer dette instituttets l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringene med forskning med sin anerkjente og ytterste \u201crene\u201d kunnskapsorienterte etos, p\u00e5 den ene siden, og behovet for \u00e5 anerkjenne kompromissdrevne forutsetninger som driver den sosialdemokratiske samfunnsstyringen p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>6.6. Hva med bedriftslegen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En noe overraskende utelatelse i bokens tekst er at \u201cbedriftslegen.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>6.7. Er det mulig \u00e5 m\u00e5le de interaktive resultatene av sv\u00e6rt forskjellige problemstillinger?<\/strong><br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det sies mer eller mindre at det viktigste poenget ang\u00e5ende milj\u00f8problemer er den samlede arbeidsmengden av b\u00e5de fysiske, psykologiske, sosiale og \u201cindividuell verdighet, mangel p\u00e5 h\u00e5p og personlige problemer\u201d. Et ubesvart sp\u00f8rsm\u00e5l var i hvilken grad en slik kombinasjon av problemer i det hele tatt er m\u00e5lbar, og hvis den ikke er m\u00e5lbar, hva vil konsekvensene bli.<br>vedr\u00f8rende tiltak som skal iverksettes?<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men gitt denne forutsetningen er en naturlig konklusjon at den oppn\u00e5dde konsensusen som er oppn\u00e5dd av kollektivet i et gitt segment av en arbeidsplass, vil v\u00e6re det viktige innspillet med hensyn til tiltak for \u00e5 bedre arbeidsmilj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n<ol start=\"7\" class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Oppf\u00f8lging av prosjektet<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>7.1. WRI sitt spesifikke bidrag: avsnitt 12<\/strong><br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De innledende delene av denne lovteksten ble etter det jeg kjenner til, i sin helhet skrevet av WRI, og utgj\u00f8r Instituttets viktigste direkte bidrag til lovteksten:<br> Avsnitt 12<br> Arbeidstilpasning.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br><strong>1.Generelle krav.<\/strong><br>Teknologi, organisering av arbeidet, arbeidstidssystemer og l\u00f8nnssystemer skal utformes slik at arbeidstakerne ikke utsettes for ugunstig fysisk og psykisk belastning, eller slik at deres evne til \u00e5 utvise aktsomhet og ta sikkerhetsmessige hensyn blir svekket.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">2. Arbeidets utforming<br>Ved planlegging og utforming av arbeidet m\u00e5 man ta hensyn til den enkelte arbeidstakers muligheter for medbestemmelse og faglig ansvar. Monotont, ensformig arbeid b\u00f8r unng\u00e5s, likes\u00e5 arbeid som styres av maskin eller samleb\u00e5nd p\u00e5 en slik m\u00e5te at arbeidstakerne hindres i \u00e5 variere sitt eget tempo. Arbeidet b\u00f8r for \u00f8vrig utformes slik at det gir muligheter for variasjon og samspill med andre, for helhet i det enkelte<br>oppgaver, og for ansatte \u00e5 holde seg informert om produksjonskrav og resultater.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">3. Spesielt om styresystemer og planleggingssystemer <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeiderne eller de tillitsvalgte for fagforeningen m\u00e5 informeres om systemene som brukes ved planlegging og drift av arbeidet, inkludert planlagte endringer i disse systemene. De m\u00e5 trenes i systemene og m\u00e5 delta i utformingen av systemene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">4. S\u00e6rlig om arbeid med sikkerhetsrisiko.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi har i innledningen til loven nevnt den ganske brede beskrivelsen av WRI sitt kommende oppdrag. Det virker dermed naturlig at det ble lagt p\u00e5 instituttet \u00e5 utdanne verneombudene i de sosio-psykologiske delene av loven. Den f\u00f8rste og mest relevante delen av \u00a7 12 i loven stipulerer<br>f\u00f8lgende:<br>4.a. Akkordl\u00f8nn m\u00e5 ikke benyttes i arbeid der dette kan ha vesentlig betydning for sikkerheten.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De andre delene av avsnitt 12 omhandler mer detaljer. Resultatene av tidlige WRI-prosjekter om arbeidernes selvbestemmelse, l\u00e6ring p\u00e5 jobben og personlig utvikling er nedfelt i disse lovformuleringene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Alle punktene i paragraf nr. 12 er beholdt i dagens lov, men selve paragrafen er opphevet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>7.2 Mitt eget bidrag til implementering og oppf\u00f8lging av loven<\/strong><br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette var rundt 20-30 helgekonferanser og arbeidsplassm\u00f8ter for fagforeningsfolk og verneombud i \u00e5rene 1977-82.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">WRI var en av instansene som ble brukt i oppl\u00e6ringen av verneombud og tillitsvalgte ang\u00e5ende \u00a7 12 om psykososialt arbeidsmilj\u00f8. Flere av oss deltok i dette. Andre instanser deltok ogs\u00e5. Dette viste seg \u00e5 v\u00e6re en ganske omfattende del av arbeidet mitt ved instituttet de f\u00f8rste \u00e5rene etter at den nye loven tr\u00e5dte i kraft.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tilbakeblikk p\u00e5 dette var den minst krevende og et av de mest givende arbeidene i mine 20 \u00e5r ved WRI. Kursene ble holdt p\u00e5 hoteller eller studiesentre, og deltakerne bestod av ca. 20-30 representanter fra 10-15 ulike firmaer, stort sett to, noen ganger tre, men sjelden \u00e9n representant fra hvert firma.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00d8ktene ble stort sett gjennomf\u00f8rt over to dager med forelesning og diskusjoner fra formiddagen den f\u00f8rste dagen, etterfulgt av middag og sosiale aktiviteter p\u00e5 kvelden. Den neste morgenen ble brukt til \u00e5 oppsummere diskusjonene og<br>gjenta de viktigste punktene som hadde kommet frem dagen f\u00f8r. Sesjonene startet med at en representant fra hvert fremm\u00f8tte firma fortalte om situasjonen i sitt firma, og hvilke krav de hadde foresl\u00e5tt, i hvilken grad de hadde lykkes, og diskusjon av mulige nye krav.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br>Etter disse introduksjonene skisserte jeg kravene i paragraf 12 og foreslo m\u00e5ter \u00e5 organisere arbeidet p\u00e5 dette omr\u00e5det.<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I disse samlingene var flertallet av deltakerne b\u00e5de arbeidsmilj\u00f8representanter og tillitsvalgte som ogs\u00e5 var arbeidstakernes arbeidsmilj\u00f8representanter. Samtalene utviklet seg sv\u00e6rt ofte til generelle diskusjoner om fagforeningenes strategier i de ulike virksomhetene, og konsentrerte seg om saker som gruppene fant mest utfordrende eller interessant.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">8. <strong>Oppsummering.<\/strong><br>Prosjektet var utvilsomt et av de viktigste prosjektene som ble gjennomf\u00f8rt av WRI, m\u00e5lt i betydning p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Mye mer kunne v\u00e6rt sagt om det, men jeg h\u00e5per her \u00e5 ha gitt en informativ oversikt over<br>prosjekt og noe av dets oppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<ol start=\"2\" class=\"wp-block-list\">\n<li><\/li>\n<\/ol>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Here is the third section formatted for your blog post. Following the same style as the previous ones, I have broken it into readable paragraphs, highlighted key actions in bold, and placed the concluding thought in a blockquote\u2014all without changing a single word:<\/p>\n<p>This firstperson retrospective reviews a major 1973\u201375 project at Norway\u2019s Work Research Institute (WRI) on workenvironment problems and workers\u2019 protection, conducted amid the radicalization of Scandinavian labor movements in the late 1960s and early 1970s and growing public concern over poor working conditions.<\/p>\n<p>A team of five researchers studied 45 firms using interviews, constructed case material, and limited statistical data to analyze physical, psychological, and social workenvironment problems alongside existing protective systems, while debating how explicitly critical the report should be.<\/p>\n<p>Using constructed case sketches, the study exposed contradictions between decent pay or social relations and dangerous or degrading conditions, while later critiquing its own underestimation of power and class conflict.<\/p>\n<p>Despite this, the project influenced Norway\u2019s Work Environment Act\u2014especially Paragraph 12 on psychosocial conditions and work design, whose principles endured even after its repeal. From 1977 to 1982, these ideas were disseminated through extensive training courses for safety representatives and union officials.<\/p>\n<p>The author ultimately regards the project as one of WRI\u2019s most nationally significant and personally rewarding efforts, combining substantial influence with collaborative engagement despite internal political and methodological tensions.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":34,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"off","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-223","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-projects"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v28.7 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>The WRI Project 2026 - Action research and industrial democracy in Norway<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/action-research.online\/nb\/the-wri-project-2026\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"The WRI Project 2026 - Action research and industrial democracy in Norway\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Here is the third section formatted for your blog post. Following the same style as the previous ones, I have broken it into readable paragraphs, highlighted key actions in bold, and placed the concluding thought in a blockquote\u2014all without changing a single word: This firstperson retrospective reviews a major 1973\u201375 project at Norway\u2019s Work Research Institute (WRI) on workenvironment problems and workers\u2019 protection, conducted amid the radicalization of Scandinavian labor movements in the late 1960s and early 1970s and growing public concern over poor working conditions. A team of five researchers studied 45 firms using interviews, constructed case material, and limited statistical data to analyze physical, psychological, and social workenvironment problems alongside existing protective systems, while debating how explicitly critical the report should be. Using constructed case sketches, the study exposed contradictions between decent pay or social relations and dangerous or degrading conditions, while later critiquing its own underestimation of power and class conflict. Despite this, the project influenced Norway\u2019s Work Environment Act\u2014especially Paragraph 12 on psychosocial conditions and work design, whose principles endured even after its repeal. From 1977 to 1982, these ideas were disseminated through extensive training courses for safety representatives and union officials. The author ultimately regards the project as one of WRI\u2019s most nationally significant and personally rewarding efforts, combining substantial influence with collaborative engagement despite internal political and methodological tensions.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/action-research.online\/nb\/the-wri-project-2026\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Action research and industrial democracy in Norway\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2026-03-05T21:12:36+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-03-17T18:34:08+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/action-research.online\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/environmental-nonprofit-30.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"800\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"600\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"sven\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"sven\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"sven\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/9d109a7cada971ea8c40fed90e72ec1b\"},\"headline\":\"The WRI Project 2026\",\"datePublished\":\"2026-03-05T21:12:36+00:00\",\"dateModified\":\"2026-03-17T18:34:08+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/\"},\"wordCount\":5003,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/environmental-nonprofit-30.jpg\",\"articleSection\":[\"Projects\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/\",\"name\":\"The WRI Project 2026 - Action research and industrial democracy in Norway\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/environmental-nonprofit-30.jpg\",\"datePublished\":\"2026-03-05T21:12:36+00:00\",\"dateModified\":\"2026-03-17T18:34:08+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/9d109a7cada971ea8c40fed90e72ec1b\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/environmental-nonprofit-30.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/environmental-nonprofit-30.jpg\",\"width\":800,\"height\":600},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/the-wri-project-2026\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"The WRI Project 2026\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/\",\"name\":\"Action research and industrial democracy in Norway\",\"description\":\"A long story and future prospects\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/9d109a7cada971ea8c40fed90e72ec1b\",\"name\":\"sven\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/a2012cb867b9806edce81e5ddab546c15a8fd6d348f62f0a27b6e3da2c5c2889?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/a2012cb867b9806edce81e5ddab546c15a8fd6d348f62f0a27b6e3da2c5c2889?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/a2012cb867b9806edce81e5ddab546c15a8fd6d348f62f0a27b6e3da2c5c2889?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"sven\"},\"url\":\"https:\\\/\\\/action-research.online\\\/nb\\\/author\\\/sven\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"The WRI Project 2026 - Action research and industrial democracy in Norway","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/action-research.online\/nb\/the-wri-project-2026\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"The WRI Project 2026 - Action research and industrial democracy in Norway","og_description":"Here is the third section formatted for your blog post. Following the same style as the previous ones, I have broken it into readable paragraphs, highlighted key actions in bold, and placed the concluding thought in a blockquote\u2014all without changing a single word: This firstperson retrospective reviews a major 1973\u201375 project at Norway\u2019s Work Research Institute (WRI) on workenvironment problems and workers\u2019 protection, conducted amid the radicalization of Scandinavian labor movements in the late 1960s and early 1970s and growing public concern over poor working conditions. A team of five researchers studied 45 firms using interviews, constructed case material, and limited statistical data to analyze physical, psychological, and social workenvironment problems alongside existing protective systems, while debating how explicitly critical the report should be. Using constructed case sketches, the study exposed contradictions between decent pay or social relations and dangerous or degrading conditions, while later critiquing its own underestimation of power and class conflict. Despite this, the project influenced Norway\u2019s Work Environment Act\u2014especially Paragraph 12 on psychosocial conditions and work design, whose principles endured even after its repeal. From 1977 to 1982, these ideas were disseminated through extensive training courses for safety representatives and union officials. The author ultimately regards the project as one of WRI\u2019s most nationally significant and personally rewarding efforts, combining substantial influence with collaborative engagement despite internal political and methodological tensions.","og_url":"https:\/\/action-research.online\/nb\/the-wri-project-2026\/","og_site_name":"Action research and industrial democracy in Norway","article_published_time":"2026-03-05T21:12:36+00:00","article_modified_time":"2026-03-17T18:34:08+00:00","og_image":[{"width":800,"height":600,"url":"https:\/\/action-research.online\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/environmental-nonprofit-30.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"sven","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"sven","Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/"},"author":{"name":"sven","@id":"https:\/\/action-research.online\/#\/schema\/person\/9d109a7cada971ea8c40fed90e72ec1b"},"headline":"The WRI Project 2026","datePublished":"2026-03-05T21:12:36+00:00","dateModified":"2026-03-17T18:34:08+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/"},"wordCount":5003,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/action-research.online\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/environmental-nonprofit-30.jpg","articleSection":["Projects"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/","url":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/","name":"The WRI Project 2026 - Action research and industrial democracy in Norway","isPartOf":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/action-research.online\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/environmental-nonprofit-30.jpg","datePublished":"2026-03-05T21:12:36+00:00","dateModified":"2026-03-17T18:34:08+00:00","author":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/#\/schema\/person\/9d109a7cada971ea8c40fed90e72ec1b"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#primaryimage","url":"https:\/\/action-research.online\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/environmental-nonprofit-30.jpg","contentUrl":"https:\/\/action-research.online\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/environmental-nonprofit-30.jpg","width":800,"height":600},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/action-research.online\/the-wri-project-2026\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/action-research.online\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"The WRI Project 2026"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/action-research.online\/#website","url":"https:\/\/action-research.online\/","name":"Action research and industrial democracy in Norway","description":"A long story and future prospects","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/action-research.online\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/action-research.online\/#\/schema\/person\/9d109a7cada971ea8c40fed90e72ec1b","name":"Sven","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/a2012cb867b9806edce81e5ddab546c15a8fd6d348f62f0a27b6e3da2c5c2889?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/a2012cb867b9806edce81e5ddab546c15a8fd6d348f62f0a27b6e3da2c5c2889?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/a2012cb867b9806edce81e5ddab546c15a8fd6d348f62f0a27b6e3da2c5c2889?s=96&d=mm&r=g","caption":"sven"},"url":"https:\/\/action-research.online\/nb\/author\/sven\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/223","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=223"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/223\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":262,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/223\/revisions\/262"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/34"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=223"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=223"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/action-research.online\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=223"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}